Vi skal i dette delkapitlet se litt nærmere på knoklenes oppbygning.
Utenpå alle knokler ligger det en hinne vi kaller for periosteum. På innsiden av knoklene (mot hulrommet inni) finner vi en membran vi kaller endosteum.
Figur 2 illustrerer en typisk rørknokkel som vi finner i ekstremitetene. Rør- knoklene er anatomisk inndelt i tre regioner. Diafysen er selve skaftet på knokkelen og hver ende av knokkelen kaller vi epifysen. I overgangen mellom diafysen og epifysen finner vi en epifyselinje.
Epifyselinjene (fig. 2) er en skjøt mellom diafysen og epifysen. Dette kommer av at når en rørknokkel blir til, vokser den ut fra tre steder, i allerede etablert brusk. Bein dannes først i beinets fremtidige sentrum, både i diafysen og de to epifysene. Dernest vokser både epifysen og diafysen mot hverandre. Når de treffer hverandre, smelter de sammen og danner epifyselinjen. Så lenge en person vokser (i lengden), er epifyselinjene ikke dannet. Når epifyselinjen er dannet er hele knokkelen grodd til og kan ikke lenger forlenges.
Strukturen på selve beinmassen er velorganisert og vi har to former for beinstruktur:
- kompakt bein
- spongiøst bein
Fig.2 Knokklenes oppbygging
Kompakt bein er mer eller mindre ren beinmasse, mens spongiøst bein minner, som navnet sier, om strukturen i en svamp eller en Stratos-sjokolade. Beinmassen er perforert og full av porer.
I den spongiøse delen av knokkelen finner vi rød og gul beinmarg.
- den gule beinmargen er fettvev, og finnes hovedsakelig i diafysen (skaftet) av knokkelen
- den røde beinmargen finner vi i epifysene og det er her vi finner hematopoiesen (produksjonen av blodceller)
Når det gjelder de terningformede, flate og uregelmessige knoklene har også de, som rørknoklene, også periosteum på overflaten, dernest kompakt bein, så spongiøst bein og til slutt endosteum på de indre overflatene mot hulrommet i knoklene.