Knoklene våre har mange funksjoner. De har funksjoner i forhold til:
- Være reisverk: Knoklene medvirker sterkt til å gi kroppen den hensiktsmessige formen den har. Ekstremitetene gir oss en form egnet for bevegelse. Kroppens oppreiste stilling, som er gunstig for ulike typer bevegelser og orientering, er mulig på grunn av skjelettet.
- Støtte av kroppen (stabilisering): Skjelettet stabiliserer kroppens fasong, men vel så viktig stabiliserer og støtter det ulike organer inni kroppen. Eksempelvis støtter ribbeina opp om toraks og sørger dermed for lungenes evne til å utvide seg.
- Beskyttelse: Flere av kroppens knokler beskytter organer. Tre gode eksempler er kraniet som beskytter hjernen, ryggvirvlene som beskytter ryggmargen og brystbeinet som beskytter hjertet.
- Bevegelighet: Uten skjelettet ville bevegeligheten vår vært svært nedsatt. Det er knoklene som forflytter seg ved hjelp av skjelettmusklene.
- Lager for mineraler (kalsium (Ca2+) og fosfor (P)): Knoklene er oppbygd av celler som skiller ut beinsubstans. Denne beinsubstansen inneholder mye Ca2+ og P. Disse grunnstoffene kan løses fra beinmassen når det er behov for dem til andre funksjoner i kroppen.
- Blodcelleproduksjonen (hematopoiesen): Inne i en del knokler har vi rød beinmarg. Her foregår produksjonen av de ulike blodcellene vi finner i blodbanen.
- Sanser: Sanseapparatet for hørsel og balanse ligger inni en av kraniets knokler. Rett nok har ikke selve knokkelen noe med sanseapparatet å gjøre, men vi finner sanseapparatet lokalisert inne i knokkelen. Enda viktigere er de tre knoklene i mellomøret som overfører lydbølger fra trommehinnen til det ovale vindu: hammeren (malleus), ambolten (inchus) og stigbøylen (stapes).