Glatte muskler finner vi i vegger til hule organer som blodårer, spiserør og tarmer. Disse cellene er underlagt regulering av det autonome nervesystemet og/eller lokale faktorer i ulike vev. Slike lokale faktorer kan være hormoner eller andre liknende stoffer, pH, temperatur eller rett og slett strekk i muskelen som får den til å kontrahere.
Vev av glatte muskler formes i flak, altså lag av celler over et visst areal, og ofte organiserer dette vevet seg i to lag: et ytre, langsgående lag og et indre, sirkulært muskellag (fig.19).
Et egnet eksempel er tarmen. Der finner vi et ytre, langsgående muskellag av glatte muskler som kan skyve matinnholdet fremover, og vi har et sirkulært lag som kan dele opp innholdet, eller klemme innholdet i tarmen. Disse jobber sammen og blander og forflytter mat i tarmen.
Glatte muskler har sammenlignet med skjelettmuskler mindre sarkoplasmatisk retikulum og ingen T-tubuli. Kalsium, som også her er helt avgjørende for kontraksjon, kommer fra det ekstracellulære rom, og altså ikke fra intracellulære lager, slik som i skjelettmusklene.
Fig.19 Glattmuskel
Myofilamentene er aktin- og myosinfilamenter. Men i glatte muskelceller ligger disse organisert diagonalt, på kryss og tvers i cellen. Konsekvensen av en slik organisering er at når en glatt muskelcelle trekker seg sammen, får vi en vridende kontraksjon. Dette er mulig dels på grunn av arrangementet av myofilamentene, men også fordi denne type celler et utstyrt med nettverk av proteiner på utsiden som bidrar til at cellen vrir seg under kontraksjon (fig. 20).
Kontraksjon av glatt muskelvev er synkronisert og langsom. Det betyr at når det frisettes nevrotransmitterstoff et sted i vevet som initierer kontraksjon, vil kontraksjonen «smitte» fra celle til celle til celle. Kontraksjonen tar mye lenger tid sammenlignet med skjelettmuskler, men energiforbruket er mye lavere hos glatte celler, og de er mye mer utholdende enn skjelettmuskulatur.
Et spesielt fenomen hos glatte muskelceller (og i noen celler i hjertet) er at noen har «pacemakerfunksjon». En pacemakercelle er en celle som spontant generer et aksjonspotensial, mer konkret i denne sammenhengen, en celle som kan kontrahere på eget initiativ. Magesekken er et eksempel på et organ hvor vi finner glatte muskler med pacemakerfunksjon.
Fig.20 Kontraksjon av glatt muskel